Turski og helse

Skiløping er kanskje den fineste utholdenhetsidretten som fins. Noe av årsaken til dette er at skiløpingen for det meste foregår i skog og mark, fjernt fra biltrafikk og bebyggelse. Dette gir store muligheter for variasjon og opplevelser. Langrenn er en skånsom idrett for kroppen, spesielt klassisk langrenn. Her har man ikke alle slagene (G-kreftene) i beina, slik man har i løping. Ting tyder på at fri teknikken ikke er like bra, her er belastningen spesielt av ryggen mye mer usymmetrisk og ujevn. Langrenn bruker både armer og bein på samme måte som f.eks. svømming og roing. Langrenn gir god hjertetrening. I langrenn variere arbeidet, stilen og teknikken hele tiden da terrenget forandres i et sett.

Litt om langrennstrening:

Generelt
Treningsformene langtur og intervall/fartslek utfyller hverandre og begge trengs. Man kan oppnå en kortsiktig gevinst med å øke innslaget med hardere typer trening som intervall/fartslek, men dette er trening som ikke vil »sitte» like godt som når den er gjort i god balanse med mengdetreningen. Mer intensiv trening uten nødvendig mengde er et skikkelig sjansespill, der faren for å tippe over er veldig mye større enn tilsvarende trening med mye mengde i bunnen.

Langrennstrening inkluderer også overkropp og armtrening i forhold til f.eks. løping og sykling. Arm og overkropptrening har blitt mer og mer viktig etter introduksjonen av friteknikk og mye nytt utstyr og teknikker. Rulleskitrening er en viktig treningsform der man prøver å simulere skigang. Denne treningen vil imidlertid aldri bli like god som originalen, som langrenn på snø.

Langturer
Langtur danner hovedbasen for utholdenhetstreningen. Langturer karakteriseres med høyt volum med lav til moderat intensitet. Hovedformålet med disse treningene er å utvikle de arbeidende musklene, inkludert hovedmuskelen – hjertet. Det viktigste som skjer i musklene er en økning av mitokondrionene (celler der forbrenningen skjer), det blir en økning av de små blodårene inn til musklene (kapillærer) og enzymene i musklene øker (forbedrer arbeidsforholdene i cellene)

Tilpasningen man oppnår med denne treningen er den som trenger lengst tid, man snakker om trening over flere år. Trøsten er at denne tilpasningen eller treningen tar det også lengre tid å tape om man blir skadet over en periode. Det er viktig at man greier å holde moderat intensitet på langturene. Blir intensiteten for stor, blir man fort utslitt (pga. mye mengde), med derpå følgende manglende overskudd til å ta i når man skal ta i, nemlig på intervall/fartslek øktene, anbefalt i gjennomsnitt 1,5-2 ganger pr. uke inkludert konkurranse.

Intervall
Formålet med trening med drag og pauser er å kunne være innom høyere belastning enn det en gjør ved langkjøring, slik at man kan simulere konkurransebelastningen, men uten å måtte bli helt utslitt slik man ofte gjør med å måtte gjennomføre hele konkurranser. Intervalltrening gir hurtigere treningseffekt enn langturer, men denne effekten mister man også fortere om man blir skadet eller har et treningsopphold. Intervalltrening virker positivt på hjertet med at slagvolumet øker. I pausene vil blodtrykket falle raskt, hjertet skifter derfor mellom trykkarbeid i dragene og volumarbeid i pausene. Alle 4 hjertekamre øker i volum ved treningen. For å belaste hjertet effektivt bør draget vær mer enn 2 minutter, og opp til 8 min varighet. Intervalltrening sørger også for å øke blodvolumet vårt. 20-40 min totalt drag ofte nok. 75% og opp mot 100% av maks VO2 er belastningsområdet.